Avkarboniseringsløsninger
Du kan nå redusere CO2e Scope 3-utslippene dine og motta et sertifikat for rapporteringen av klimatiltakene dine med DFDS Decarbonised Solutions.
Utforsk våre løsninger
EUs klimakvotesystem
Regler for sjøfrakt under EUs klimakvotesystem (ETS)
Med EUs utslippsmål for 2030 økte Europakommisjonen EUs ambisjoner om å kutte klimagassutslippene til minst 55 % under 1990-nivået, innen 2030.
Selv om sjøtransport spiller en stor rolle i EUs økonomi, og er en av de mest energieffektive transportmåtene, representerer den 3 til 4 % av de totale CO2-utslippene på EU-nivå. For å redusere utslippene av klimagasser (GHG) fra internasjonal skipsfart på en betydelig måte, implementerte EU en rekke forordninger.
Hvilken betydning vil ETS ha for rederier? Fra og med 2024 må rederier som opererer mellom havner i EU/EØS betale årlige EU-kvoter (EUA) for klimagassutslipp (GHG). Utslippene blir rapportert og verifisert av EU-overvåkingen, som over tid vil dekke flere utslipps-, skipstyper og -størrelser.
Hva er målet med å inkludere sjøfrakt i EUs kvotehandelssystem? Kvotehandelssystemet (ETS) har som mål å skape et økonomisk insentiv for rederier, slik at de reduserer klimagassutslipp i samsvar med EUs mål om å være klimanøytral innen 2050 – en økonomi med netto-null klimagassutslipp.
Omfang og faser
Fartøy ETS vil omfatte kommersielle skip som transporterer cargo eller passasjerer* på over 5000 bruttotonn (GT).
Ruter ETS vil omfatte 100 % utslipp på reiser mellom EU/EØS-havner og 50 % av utslippene på reiser mellom en EU/EØS-havn og en ikke-EU/EØS-havn.
*ETS-kostnaden vil bli fordelt på frakt og passasjerer
Hva vil ETS innebære for våre kunder?
Kostnadene med å overholde ETS er betydelige og vil påvirke drift, kostnader og inngåtte kontrakter.
I tråd med tidligere forordninger, vil vi innføre en tilleggsavgift til markedet, som vil dekke de økte kostnadene som implementeres av EU. Kundene våre vil derfor være underlagt en frittstående tilleggsavgift fra 1. januar 2024.
Hva er nytt i 2025? I 2025 vil ETS dekke 70 % av utslippene fra sjøfrakt og inkludere FuelEU Maritime-kostnader.
ETS-avgiftene vil fortsette å bli justert månedlig, slik at de gjenspeiler prognostiserte fraktvolumer og utslipp for hver rute.
FuelEU Maritime-forskriften og dens kobling til ETS
FuelEU Maritime Regulation (FEUM) er en utfyllende forordning til EUs kvotesystem som har som mål å redusere klimagassutslippene i sjøfraktsindustrien ved å sette maksimumsgrenser for den årlige klimagassintensiteten til energien som brukes av et skip.
Grensene vil øke over tid, fra å redusere klimagassintensiteten med 2 % i 2025 til så mye som 80 % innen 2050. Dette er ment å stimulere til og gjenspeile den forventede teknologiske utviklingen og den økte produksjonen av fornybart drivstoff og drivstoff med lavt karbonavtrykk. De nye reglene innfører også et ekstra krav om nullutslipp for skip ved kai, og pålegger bruk av landstrøm (OPS) eller alternative nullutslippsteknologier i havner.
I likhet med ETS vil FEUM gjelde for fartøy med en bruttotonnasje på over 5000 som anløper EØS-havner, uansett hvilket flagg de fører (EU/ikke-EU). FEUM vil dekke følgende:
100 % av energiforbruket fra skip som anløper en EU/EØS-havn for reiser innenfor EU/EØS (intra-EU)
50 % av energien som brukes på reiser til eller fra EU-havner (utenfor EU/EØS)
100 % av energien som brukes når skip ligger ved kai i EU/EØS-havner.
Under FEUM vil skip kunne slå sammen sin balanse med ett eller flere andre skip. I dette scenariet vil det være flåten som helhet som i gjennomsnitt må oppfylle grensene for klimagassintensitet – og ikke hvert enkelt skip.
Les mer her.
Ofte stilte spørsmål om ETS
Med enten direkte eller indirekte insetting kan kundene våre oppnå reelle reduksjoner av CO2-ekvivalenter i sin egen leverandørkjede. Våre reduksjoner i karbonutslipp genereres i vårt eget transportnettverk, for eksempel ved å bruke lavutslippsdrivstoff i skipene våre.
DFDS kan tilby opptil 86 % reduksjoner av CO2e-ekvivalenter WtW (takket være ISCC/RSB-sertifisert biodrivstoff) sammenlignet med tungolje (HFO)
DFDS vil frafalle hele eller deler av ETS-kostnaden knyttet til sjøtransport, basert på prosentandelen av utslippsreduksjoner som oppnås gjennom insetting.
Utslippsreduksjonsprosessen blir gjennomgått av en uavhengig ekstern part.
Vi jobber kontinuerlig med å optimalisere driften av skipene våre, blant annet ved å justere hastigheten, effektivisere ruteplanene, redusere omløpstiden ved terminalene og implementere tekniske oppgraderinger. I 2024 oppnådde vi en reduksjon på 5 % i karbondioksidutslipp fra tank-to-wake i hele fraktnettverket vårt. Programmet Vessels of Tomorrow er en viktig del av den nye strategien vår. Innen 2030 har vi som mål å ha to metanoldrevne, to elektriske og to ammoniakkdrevne fartøy i drift.
Fra og med 1. januar 2024 vil rederier overvåke utslipp i henhold til den reviderte overvåkingsplanen som bør evalueres av verifiseringsaktør og godkjennes av forvaltningsmyndigheter.
Rederier skal én gang i året levere en utslippsrapport for hvert skip de er ansvarlig for samt en utslippsrapport på virksomhetsnivå. Alle utslippsrapporter på skips- og virksomhetsnivå må verifiseres av en akkreditert verifiseringsaktør innen 31. mars i det påfølgende året.
Når aggregerte utslippsdata på virksomhetsnivå er verifisert og sendt inn til forvaltningsmyndigheter, må rederiene levere inn tilsvarende antall kvoter til unionens register innen 30. september samme år.
Nei. Rederier må oppgi (bruke) EU-kvoter (EUA) som tilsvarer mengden av aggregert utslippsdata på virksomhetsnivå som må rapporteres under EU ETS-direktivet. Karbonkreditter eller sertifikater kan ikke brukes for å overholde EU ETS-formålene.
Rederier som er omfattet av EU ETS er pålagt å ha en godkjent overvåkingsplan for å overvåke og rapportere årlige utslipp. Rederier skal én gang i året levere en utslippsrapport for hvert skip de er ansvarlig for samt en utslippsrapport på virksomhetsnivå (aggregere skipsdata som skal rapporteres for ETS-formål).
Dataene for et gitt år må være verifisert av rederier som er omfattet av EU ETS. Rederiene er også pålagt å ha en godkjent overvåkingsplan for å overvåke og rapportere årlige utslipp. Rederier skal én gang i året levere en utslippsrapport for hvert skip de er ansvarlig for samt en utslippsrapport på virksomhetsnivå (aggregere skipsdata som skal rapporteres for ETS-formål). Dataene for et gitt år må verifiseres av en akkreditert verifiseringsaktør innen 31. mars det påfølgende året (eller innen 28. februar hvis forvaltningsmyndighetene ber om det). Når de har blitt verifisert, må virksomhetene levere (bruke) tilsvarende antall kvoter innen 30. september samme år.
Fra 2018 ble rederier underlagt slike forpliktelser i henhold til MRV-forordningen. Data må rapporteres gjennom THETIS-MRV, det er en plattform som driftes av European Maritime Safety Agency (EMSA), som blant annet gjør det mulig å publisere pålitelig data om skips utslipp.
En revidert EU ETS gir dedikert støtte for å akselerere en avkarbonisering av den maritime sektoren, gjennom EUs innovasjonsfond. Innovasjonsfondet kan støtte et stort mangfold av prosjekter og innovative løsninger i den maritime sektoren, på tvers av hele sektoren og i stor skala, inkludert med tanke på produksjon og bruk av fornybar og lavkarbondrivstoff.
I tillegg til innovasjonsfondet må alle auksjonsinntekter, som er tildelt EUs medlemsstater, brukes til klimarelaterte formål, og listen over disse formålene er utvidet til eksplisitt å omfatte tiltak for å avkarbonisere den maritime sektoren. Listen omfatter også finansiering av klimatiltak i sårbare land i den tredje verden, inkludert tiltak for å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene.
ETS-modellen vår baserer seg på en avgift per kjørefeltmeter, ettersom vi selger kapasiteten vår basert på antall kjørefeltmeter. Innvirkningen på forbruket vårt og dermed utslipp i forbindelse med vekt er ubetydelig. Uansett om den siste traileren på et fullt fartøy er tom eller lastet med maks. vektkapasitet, vil ikke det endre bunkersforbruket på et målbart nivå.
DFDS har bestemt seg for å følge bransjestandarden for roro-aktiviteter som i dag reflekterer avgiften per kjørefeltmeter.
