Får virksomheten nok ut av teambuildingen sin?

Det kan være vanskelig å gi et raskt og entydig svar på. Når du tenker tilbake på virksomhetens siste teambuilding-aktivitet, kan du forhåpentligvis bekrefte at dere hadde en morsom dag. Kanskje fikk dere muligheten til å se hverandre – kollegene – fra en litt annen side enn dere pleier?

Det i seg selv er en god ting, særlig mens arrangementet pågår. Likevel ønsker de fleste virksomheter å oppnå en mer langsiktig effekt av teambuilding-aktivitetene, en effekt som kommer til uttrykk i det daglige arbeidet.

Spørsmålet er om teambuilding i det hele tatt kan forbedre måten vi samarbeider på, og produktet eller tjenesten som en virksomhet leverer kundene sine.

Er det en realistisk forventning? Og hvordan kan virksomheten optimalisere effekten av teambuildingen?

Disse spørsmålene får du svar på i denne artikkelen.

Effekten av teambuilding kan måles og veies

For å lære mer om den reelle effekten av teambuilding møtte vi Lars Davidsen, som er lektor og prosjektleder på den danske bedriftshøyskolen Erhvervsakademi Aarhus. Han står bak forskningsrapporten Teambuilding - hvilken effekt?

– I utgangspunktet liker de fleste virksomheter å måle og veie investeringene sine, så hvis en virksomhet bruker x antall kroner for eksempel på teambuilding, ønsker de også å vite hva utbyttet er. Problemet er bare at teambuilding handler om størrelser som er vanskelige å tallfeste: den sosiale dimensjonen på arbeidsplassen, kulturbyggingen, samarbeidsfølelsen og slikt, sier Davidsen.

For å samle kunnskap om teambuilding har Davidsen blant annet intervjuet ledere og medarbeidere i danske selskaper samt noen av landets ledende teambuilding-arrangører.

Få maksimal effekt av teambuilding

Et av de virkelig store spørsmålene er: Hva kjennetegner teambuilding som har en langvarig og konkret effekt, og som faktisk hjelper medarbeiderne med å løse hverdagens arbeidsoppgaver bedre eller mer effektivt?

Gjennom forskningen sin har Davidsen erfart at virksomheter må legge særlig vekt på tre aspekter for å få størst mulig effekt av teambuildingen:

• teori
• øvelser
• konkrete arbeidsoppgaver

– De to grunnleggende komponentene i teambuildingen bør være øvelser og teori. Øvelsene må bygge på teorien, og teorien må være relevant. Dette er de to første tingene som virksomheter må være oppmerksomme på når de planlegger teambuilding. Det siste punktet handler om sammenhengen mellom øvelsene og de konkrete arbeidsoppgavene og utfordringene som medarbeiderne møter i hverdagen, sier Davidsen.

Når teori, øvelser og konkrete arbeidsoppgaver går opp i en høyere enhet, får deltakerne den klart største effekten av teambuilding. Virksomheter som lykkes med dette, kan ha et realistisk håp om at læringen blir overført fra teambuildingen til det virkelige arbeidet.

Det er denne prosessen som Davidsen i forskningsprosjektet sitt kaller «læringsoverføring» mellom teambuilding og hverdag. Læringsoverføring er nettopp det virksomhetene må fokusere på for at teambuildingen skal ha en effekt.

Still krav til arrangøren

Det er imidlertid langt fra en selvfølge at teambuildingen oppfyller de tidligere nevnte kriteriene for teori, øvelser og konkrete arbeidsoppgaver.

Hvis dere ikke har avtalt noe annet på forhånd, vil teambuilding-arrangøren ofte planlegge morsomme og populære aktiviteter. Problemet er bare at dette ikke nødvendigvis er de aktivitetene som sikrer den største læringsoverføringen.

Oppfordringen fra Davidsen er derfor at virksomhetene må stille tydelige krav til teambuilding-leverandøren.

– Leverandøren vil ofte velge en aktivitet som deltakerne synes er morsom. Bransjen har en tendens til å tenke at hvis deltakerne har det gøy, er teambuilding-aktiviteten en suksess, men jeg synes godt at virksomheten kan stille noen krav til leverandøren. Det er på sin plass å forhøre seg om hvordan en øvelse forbereder deltakernes samarbeidsevne og hvilken teori øvelsen bygger på, sier Davidsen.

Han påpeker at markedet for teambuilding har blitt stort, og at leverandørene har svært forskjellige arbeidsmetoder.

– Grovt sagt kan en hvilken som helst grunnskolelærer eller speiderleder som liker å være ute i naturen, tilby teambuilding. Dette sier jeg selvfølgelig litt på spøk, men det er faktisk tilfellet. Sagt på en annen måte: Pizzabaking eller bløtkakepynting er sikkert veldig moro, men hvor er dokumentasjonen på at det kan hjelpe virksomheten din? Det må ligge noe teori bak, sier Davidsen.

Slik legger du opp teambuildingen

Systematisk planlegging er viktig for å øke effekten av teambuildingen.

I sin forskningsrapport Teambuilding - hvilken effekt anbefaler Davidsen en planleggingsmodell i seks punkter.

Han kaller modellen for Planleggingens seks P-er:

• Problem: Hvilket problem skal teambuilding-aktivitetene løse? Hva skal teambuilding-dagen eller -dagene bygge opp under? Skal aktiviteten støtte bedriftskulturen? Har virksomheten utfordringer med den interne kommunikasjonen? Har dere blitt selvtilfredse og trenger et spark bak? Skal nye medarbeidere inkluderes eller avdelinger slås sammen? I prinsippet kan det være hva som helst. Hva er det konkrete problemet teambuildingen skal bidra til å løse?
• Produkt: Hvilket resultat ønsker dere av teambuildingen? Hva skal deltakerne ha oppnådd når teambuildingen er over? Kan dere på en eller annen måte gjøre det målbart om dere lykkes, for eksempel ved å sette opp kvalitative eller kvantitative mål som dere kan følge opp?
• Plattform: Hvor skal teambuildingen skje? På kontoret, på byen, i utlandet, på land, til sjøs eller i luften?
• Praksis: Hvilke øvelser/aktiviteter skal inngå i teambuildingen, og hva er det teoretiske grunnlaget for at de har den ønskede effekten?
• Prosess: Hvordan skal dagen legges opp? I hvilken rekkefølge skal øvelsene gjøres, og når legger dere inn pauser og tid til refleksjon og diskusjon?
• Person: Hvem skal delta på teambuildingen, og hvordan skal eventuelle grupper settes sammen? Bør gruppene deles opp i løpet av dagen? Hvem lager gruppene?

Davidsen understreker at det er viktig å følge opp teambuildingen. Innsikten og metodene som teambuilding-øvelsene fører med seg, må innføres i hverdagen. Denne fasen forutsetter en kontinuerlig dialog mellom ledelsen og medarbeiderne.

Derfor må teambuildingen fortsette etter at selve øvelsene er gjort.

– Mange av teambuilding-instruktørene jeg har snakket med, sier at når de skal avtale pris med en virksomhet, og virksomheten synes det blir for dyrt, er det som regel oppfølgingsmøtet som blir droppet. Det er rett og slett for dumt. Det er jo gjerne på oppfølgingsmøtet at deltakerne får snakket om hva de lærte på teambuildingen, og hvordan de kan bygge en bro mellom øvelsene og virkeligheten, sier Davidsen.

Dropp ekstremkursene

Teambuilding skal være noe medarbeiderne gleder seg til. Programmet kan for eksempel omfatte en flott middag. Måltider er nettopp en av de tingene som i praksis hjelper dere med å oppnå et godt resultat.

Dessverre er det langt fra alltid slik at vi gleder oss til teambuilding. Noen medarbeidere liker ganske enkelt ikke teambuilding, og det kan være til hinder for at teambuilding-aktivitetene får en positiv effekt på lengre sikt.

– Teambuilding har jo ikke et ubetinget godt rykte. Vi må huske at da fenomenet teambuilding begynte å dukke opp på 80- og 90-tallet, var det for eksempel i form av ekstremkurs der deltakerne ble sendt på tur uten mat. Tanken var at jo tøffere, desto bedre. I dag får mange medarbeidere vondt i magen når de hører ordet teambuilding. Du blir instinktivt redd for å komme til kort, forklarer Davidsen.

Gjennom forskningsarbeidet sitt med teambuilding har Davidsen funnet ut at aktiviteter som deltakerne opplever som ubehagelige, virker mot sin hensikt.

Han anbefaler at arrangørene gir deltakerne grundig informasjon på forhånd. Da føler alle seg trygge når de møter opp, og de er klare til å delta aktivt og få mest mulig ut av dagen.

– Jeg har funnet ut at du skaper større glede og engasjement rundt teambuildingen, hvis du informerer deltakerne om hvordan dagen er lagt opp. Sørg for at det ikke blir for mange overraskelser, og unngå ubehagelige opplevelser. Det er rett og slett ikke veien å gå hvis du vil oppnå langsiktig effekt av teambuilding-aktivitetene dine, avslutter Davidsen.

Lars Davidsen er lektor og prosjektleder ved den danske bedriftshøyskolen Erhvervsakademi Aarhus.

Han har skrevet forskningsrapporten Teambuilding - hvilken effekt, som du kan lese i sin helhet her.