Metoder for idégenerering: slik får dere mye mer ut av idedugnaden

Idégenererende møter er blant de vanskeligste møtene å lykkes med. Hvem har ikke deltatt på en idédugnad og følt energien langsomt forlate møtelokalet? Samtidig kommer deltakerne stilltiende frem til samme konklusjon: Dette fører ikke til noe.

Vi vil gjerne hjelpe deg med å gjøre noe med dette problemet.

For å lære hvordan organisasjonen din kan få mest mulig ut av idégenerering, har vi tatt en prat med Mette Ullersted. Hun er direktør for Playmakers, som med sine over 15 tilknyttede konsulenter er blant Danmarks ledende virksomheter innenfor tilrettelegging, møteledelse og workshops.

Prinsippene bak effektive metoder for idégenerering

Vi ga Ullersted en todelt oppgave:

• Hva er de viktigste prinsippene bak effektiv idégenerering?
• Hva er de beste alternative metodene for idégenerering, som organisasjoner kan bruke i stedet for den klassiske idédugnaden?

La oss først få på plass grunnlaget; prinsippene som ifølge Ullersted gir organisasjonen de beste forutsetningene for effektiv idégenerering.

1. Stillhet

Stillhet er overraskende nok et av de mest effektive verktøyene for å starte idégenereringen.

– Jeg vil faktisk anbefale organisasjoner å begynne idéutviklingsmøtene sine med stillhet. De første to til fem minuttene sitter møtedeltakerne hver for seg og skriver ned ideer på papirlapper, en idé per lapp. Deretter presenterer de ideene sine etter tur, sier Ullersted.

Det er særlig to viktige fordeler ved å begynne idégenereringen med stillhet:

• Deltakerne påvirker ikke hverandre, så idégenereringen blir mer variert.
• Flere personlighetstyper deltar aktivt. Utadvendte møtedeltakere har en tendens til å overdøve de innadvendte, men når dere begynner møtet med stillhet og alenetid, blir forskjellen stort sett jevnet ut. Utgangspunktet for å bidra er nemlig det samme.

Dessuten kan møtelederen i større grad forvente at alle møtedeltakere bidrar med ideer, når dere begynner møtet med stillhet.

2. Grenser

Mange tror kanskje at det er en fordel å gi så frie tøyler som mulig, men idégenerering fungerer best når den er avgrenset.

Del opp oppgavene i mindre deler. Eksempel: Markedsavdelingen skal utvikle ideer til lanseringen av et nytt produkt. Her kan idégenereringen berøre så forskjellige områder som

• sosiale medier
• e-post
• nettsted
• fysisk markedsføring
• betalt markedsføring
• gratis markedsføring
• markedsføring overfor forhandlere
• markedsføring overfor forbrukere

Jo mer konkret oppgaven er, desto lettere blir det for møtedeltakerne å generere relevante, handlingsorienterte ideer.

3. Visualisering

Møtedeltakerne skal holde seg borte fra datamaskinen og i stedet fokusere på den samme oppgaven. De skal kaste ideer til hverandre, og det er vanskelig med ansiktene begravd i hver sin laptop.

Visuelle elementer er bra for å samle oppmerksomheten. Du kan for eksempel bruke en tavle, en flippover eller klistrelapper. Det trenger ikke å være mer komplisert enn som så.

Alt handler om å få møtedeltakerne til å fokusere på det samme.

4. Bevegelse

De som snakker mest, legger kanskje ikke merke til det, men konsentrasjonen til deltakerne synker i løpet av møtet.

– Det er bra for konsentrasjonen å bevege seg. Allerede etter 20 til 25 minutter bør møtelederen legge inn litt bevegelse. Det kan godt være noe så enkelt som å bytte plass i møtelokalet, sier Ullersted.

Hun oppfordrer til å tilrettelegge møterommet med forskjellige stasjoner, slik at deltakerne kan bevege seg videre omtrent hver femte til tiende minutt.

5. Kriterier

Hvilken idé skal deltakerne ta sikte på?

• Den billigste?
• Den dyreste?
• Den beste?
• Den mest holdbare over tid?
• Den mest kortsiktige?
• Den mest ambisiøse?
• Den mest provoserende?

Dette er bare noen eksempler på aktuelle kriterier.

Det er viktig å definere kriteriene som skal tillegges størst vekt, ellers risikerer dere å utvikle en masse gode ideer som er irrelevante i sammenhengen.

Tre effektive metoder for idégenerering

Hvis organisasjonen tar i bruk de fem prinsippene ovenfor, er dere klare for effektiv idégenerering.

Dere kan i prinsippet godt ta utgangspunkt i den tradisjonelle idédugnaden, men idéproduksjonen øker hvis dere varierer mellom ulike metoder. Da kan dere nemlig gå over til en ny metode hvis dere blir stående fast, og det skjer jo av og til.
Her presenterer Ullersted tre alternative tilnærminger til den klassiske idédugnaden.

1. Bildebasert idégenerering

I utgangspunktet handler effektiv idéutvikling om å tenke nye tanker. Det er en vanskelig prosess å tvinge fram, og derfor trenger dere hjelp.

Her er en enkel metode: Ta med ti bilder til idémøtet. Motivene kan være hva som helst.

Sett dere sammen to og to med ett bilde. Bytt bilde hvert femte minutt. Dere utvikler ideer om oppgaven, som dere ellers ville gjort, men med utgangspunkt i bildet. Metoden kan kanskje høres litt dum ut, men den fungerer.

Dere får rett og slett tilgang til assosiasjoner som ellers ikke er tilgjengelige.

2. Tjue forskjellige organisasjoner

Hvordan ville Wilh. Wilhelmsen løse en oppgave? Og hva med Photocure? Eller etterretningstjenesten? Hva med et sykehus? Eller en gruppe kriminelle?

Denne metoden handler om å levere idégenerering fra vidt forskjellige organisasjoners perspektiv.

Lag en liste over tjue vidt forskjellige organisasjoner. De trenger ikke å være like velrenommerte alle sammen. Det viktigste er at dere tvinger dere selv til å utfordre vanetenking.

Dere bytter på å trekke en av de tjue organisasjonene. Forestill dere hvordan organisasjonen ville håndtere oppgaven.

3. Eksperimenter med tiden

Hvordan ville dere løst oppgaven hvis dere hadde hatt ti år på dere? Eller hvis dere bare hadde en uke?

Igjen handler det om å få tankene inn i spor de ellers aldri hadde funnet frem til.

Du kan gjøre dette ved å sette opp scenarioer for hvilke ressurser dere har til rådighet. Kanskje oppdager dere at den beste ideen ikke er den som krever mest tid eller penger.